ISO Coated (FOGRA39)

PSOUnCoated (FOGRA47)

I og med at avistrykkeriene fra 1. januar 2012 vil trykke etter en annen standard, må også materiellet fremstilles med den nye standarden. Det gjøres med profilen IsoNewspaper26v4 som kan lastes ned fra Nadas sider og med sort/hvitt-profilen IsoNewspaper26v4_gr som du kan laste ned her. Filene er Zipfiler, og må pakkes ut og installeres i systemet. På Mac OS gjøres det ved å legge filene inn i mappen /Library/ColorSync/Profiles/. På windowsplattform gjøres det ved å høyreklikke på ICC-filene og velge Installer Profil.

Når profilen er installert, må den gjøres aktiv. I en moderne produksjon gjøres det vanligvis to plasser. For det første i fargeinnstillingene for de enkelte programmene, og for de som bruker InDesign også i PDF-innstillingene.

 Endring av fargeinnstillinger

Vi forutsetter at du har en fargeinnstilling for avis fra før av. Gå i Photoshop og velg Edit->Color Settings. Du vil da få opp en dialogrute som ser omtrent slik ut:

Fra menyen Settings velger du fargeinnstillingene du vanligvis bruker på avisproduksjon. Har du ikke en egen for dette, er dette et fint tidspunkt å lage en på. Endre CMYK-innstillingene til ISONewspaper26v4. RGB-innstillingene lar du være i det RGB-fargerommet du vanligvis bruker. Normalt sett er dette enten sRGB eller AdobeRGB. Endre Gray til ISOnewspaper26v4_gr og Spot til DotGain 25%. Innstillingene skal nå se omtrent slik ut:

Klikk Save… og arkiver innstillingene med et fornuftig navn, for eksempel Avis. Du har nå satt fargeinnstillingene riktig i Photoshop.

Endring av PDF-eksport innstillinger

Dersom du bruker InDesign til å lage annonser eller sider, vil det være fornuftig å ha bildene i RGB-format, og konvertere dem til CMYK ved eksport til PDF. Til dette trenger du en PDF eksportinnstilling. Har du en fra før av, kan du endre denne for å få riktige innstillinger (File->Adobe PDF Presets->Define… og dobbeltklikk innstillingen). Når du er inne i innstillingen, går du ned til fanen Output og endrer Destination til ISONewspaper26v4, og klikker OK for å arkivere.

Har du ingen slik innstillingsfil fra før av, kan du importere den vi anbefaler (File->PDF Presets->Define…->Load), som du kan laste ned herfra.

Alt det andre

Bruker du en autoreproserver, fargeserver, en preflight som gjør fargekonvertering eller tilsvarende, må du huske å bytte ut Nada-profilen også her med ISONewspaper-profilen.

Hva er forskjellen?

Hvor viktige er det å bytte ut profilene, og hva er egentlig forskjellen på ISO Newspaper og NADA? Forskjellen mellom de to profilene er først og fremst knyttet til punktstigningen eller toneverdiøkningen som det kalles nå. NADA-profilen kompenserer for litt lavere toneverdiøkning enn ISO Newspaper. Leverer du materiell som er CMYKet med NADA-profilen, vil du oppleve at trykket blir noe mørkere enn det var.

ISO 12647-3 som er basis for ISO Newspaper-profilen, er også vesentlig tydeligere definert enn NADA-profilen. Det gjør det også lettere å lage prøvetrykk eller simulere korrekt avistrykk på en fargekopimaskin.

PSO berører alle områder av trykksakproduksjonen, og i PSO-håndboken er målet både å gi en komplett referanse til de viktigste standardene som berører bransjen og å gjøre dette på en måte som gjør det mulig for de som er opptatt av trykkvalitet å implementere PSO.

Boken er den andre i sitt slag på verdensbasis. Tidligere har den tyske organisasjonen bvdm gitt ut boken ProzessStandard Offsetdruck manual. Denne skulle vært oppdatert sommeren 2010 og også komme ut i en engelsk versjon, men dette er blitt kraftig forsinket. Såvidt vi kjenner til er PSO-håndboken nå den eneste oppdaterte håndboken i PSO på verdensbasis. Det er vi stolte over.

Boken hadde ikke blitt til uten Grafisk Utdanningsfonds vilje til å satse på PSO – både gjennom å støtte Høgskolen i Gjøviks initiativer rundt dette og ved å støtte deler av Palografens satsing på PSO.

PSO-håndboken brukes nå som lærebok for de fire trykkeriene som gjennomgår PSO-skolen, men er nå også tilgjengelig for alle interesserte.

Vi har lagt ut innholdsfortegnelsen for boken her. Vi har også gjort tilgjengelig et innføringskapittel her.

Boken kan kjøpes i vår nettbutikk.

Her er noen av dokumentene vi anbefaler:

• Heidelbergs ekspertguide til fargestyring
• Heidelbergs introduksjon til kolorimetri, måleverktøy, etc
• LaCie Whitepaper om fargestyring – del 1
• LaCie Whitepaper om fargestyring – del 2
• LaCie Whitepaper om fargestyring – del 3
• LaCie Whitepaper om fargestyring – del 4

Timeplan og innledning

Om PSO

Dokumentasjon og organisering

Som alltid er det viktig å være klar over at trykkeriet selv må vurdere hvilke elementer man skal ha med i en slik dokumentasjon. Forslaget som ligger her dekker ikke alle områder, og det er helt sikkert noen områder trykkeriet ikke trenger å dokumentere.

Vi har også laget en sjekkliste basert på dokumentet «Sertifisering av grafiske bedrifter etter PSO», der det vil være fornuftig om trykkeriet sørger for å kunne svare på problemstillingene i regnearket.

PSO Sjekkliste

Malsystem for dokumentasjonen i PSO

De fire trykkeriene får tilgang til et profesjonelt og skreddersydd undervisningsopplegg, en nyutviklet bok på rundt 200 sider om PSO (PSO-håndboken) og veiledning underveis mot PSO-sertifiseringen. Det er første gang det kommer en egen bok om Process Standard Offset på noe annet språk enn tysk. Boken er også den mest oppdaterte boken om PSO som finnes for øyeblikket.

PSO-skolen og PSO-håndboken er blitt til med støtte fra Grafisk Utdanningsfond.

Første helg:

1. Fredag 16 – 20:
Introduksjon til PSO og gjennomgang av timeplaner
2. Lørdag 10 – 13:
 PSO og PSO-sertifiseringen
3. Lørdag 13 – 16:
Kvalitet i PSO og prinsipper for dokumentasjon og organisering
4. Søndag 10 – 16:
Oppbygging av et kvalitetssystem i henhold til PSO

Første samling i bedriften

1. Igangsetting av kvalitetsgruppen
2. Hvilke dokumenter må vi ha?
3. Fordeling av ansvarsområder
4. Etablering av tidsplan og deadlines

Andre helgesamling

1. Mottak av elektronisk materiell
2. Egenfremstilling av elektronisk materiell
3. Monitorer og soft proofing

Andre samling i bedriften

1. Oppdatering handlingsplan
2. Gjennomgang av PDF-innstillinger og fargeinnstillinger
3. Gjennomgang av kommunikasjon med kunder
4. Kontroll av softproof-løsning
5. Kontroll av øvrige skjermer

Tredje helgesamling

1. Trykk og standardisering av trykk
2. Standardparametre for proof og trykk

Tredje samling i bedriften

1. Oppdatering handlingsplan
2. Gjennomgang av standardiseringsarbeid på trykk
3. Gjennomgang av vedlikeholdsrutiner for trykk
4. Gjennomgang av kvalitetssikring på trykk
5. Sjekk av prøvetrykk og normlys

Fjerde helgesamling

1. Prøvetrykk
2. Fremstilling av trykkplater
3. Normlys for visuell vurdering av trykk og fargeprøver

Fjerde samling i bedriften

1. Presertifisering

Etter fjerde samling i bedriften

1. Ordne eventuelle problemområder
2. Bestilling av sertifisering
3. Innsending av dokumentasjon til HiG
4. Sertifisering

Sentralt i PSO ligger ISO-standarden ISO 12647, som definerer både metoder og forventet resultat for trykksakproduksjon og prøvetrykk. Ifølge FOGRA er en sentral mangel at denne standarden definerer en rekke ting som er knyttet til analog produksjon. Rastertetthet og rastervinkler er bare to av disse. FOGRA arbeider derfor hardt for å etablere en egen standard for digital produksjon, ISO 15311. Denne standarden er ikke ferdig ennå, men skal etablere egne kvalitetskriterier for småformatproduksjon, storformatproduksjon og produksjon av RGB-originaler (med større gamut). ISO 15311 er enda ikke en ferdigstilt standard. Det er heller ikke ISO 12647-8 som FOGRA også har arbeidet hardt for. ISO 12647-8 er en standard for «validation print», en slags prøvetrykk som ikke er gode nok til å være prøvetrykk, og heller ikke legger kriterier for større produksjoner.

Den konkurrerende, sveitsiske, bransjeorganisasjonen Ugra mener på sin side at ISO 12647-2 er fullt dekkende også for digital produksjon, på samme måte som den dekker produksjon med CTP selv om den egentlig er laget for filmbasert produksjon.

Hvem har rett?

Begge parter har selvsagt rett på sin måte. Det er ingen tvil om at digitaltrykkerier kan sertifiseres i henhold til PSO av Ugra, og at de vil ha glede av å få den nødvendige strukturen på arbeidsflyten sin og å gjøre de samme kvalitetskriteriene gjeldende for digitalproduksjon som for analog produksjon. Samtidig er det helt korrekt at standardene er laget for tradisjonelt offsettrykk, og derfor ikke uten videre kan gjøres gjeldende for digitalproduksjon.

Vårt syn er at det vil være fornuftig å ha færrest mulig standarder å forholde seg til. For kundene vil det viktigste være å få en forutsigbar, rett kvalitet, uavhengig av hvordan produksjonen gjøres. Vi synes derfor ikke det skal være nødvendig med hverken egne ISO-standarder eller egne Process-standarder for digital produksjon så lenge de eksisterende standardene fortsatt holder. Det synes vi de gjør. Vår anbefaling til digitaltrykkerier er derfor å produsere i henhold til ISO 12647-2 og skaffe seg en PSO-sertifisering som viser at det er det de faktisk gjør.

Konferansens hovedtema var Process Standard Offset (PSO) og de utfordringene som ligger i dette. Sven Erik Skarsbø (Tidligere Høgskolen i Gjøvik), Jon Yngve Hardeberg (Høgskolen i Gjøvik) og Per Arne Flatberg (Palografen) hadde hver sin innfallsvinkel til temaet.

Sven Erik Skarsbø snakket om erfaringene med sertifisering fra EKH i Molde og generelt om hva som skiller PSO-prosessene fra tidligere måter å optimalisere trykkvalitet på. Skarsbøs presentasjon finner du her.

Jon Yngve Hardeberg er professor på Høgskolen i Gjøvik og leder fargelaben der som sertifiserer trykkerier etter PSO sammen med Ugra. Han snakket også om hvordan man kan gjennomføre en PSO-sertifisering og hvordan man jobber frem mot denne. Presentasjonen hans kan du hente her.

Per Arne Flatberg snakket om erfaringene som ble gjort i løpet av 30 bedriftsbesøk våren 2010. Ifølge Flatberg har de fleste trykkerier en lang vei å gå før en eventuell PSO-sertifisering blir aktuelt. Hans presentasjon finner du her.

Eivind Arnstein Johansen fra Høgskolen i Gjøvik snakket om NADA-standarden i avistrykk, og ga deltakerne et solid faglig innblikk i hvordan denne er blitt til og hvorfor den nå fases ut til fordel for ISO 12647-3 og ISO Newspaper-profilen. Hans presentasjon finner du her.

Felles Grafisk Forum har også et komplett referat fra konferansen.

I Europa er det kun Belgia, Andorra og Norge som nå bruker nasjonale avisprofiler. I alle andre europeiske land brukes profilen ISO Newspaper 26. Ved å bruke ISO Newspaper vil internasjonale annonsører kunne levere det samme materiellet i Norge som i resten av Europa. For trykkeriene betyr overgangen at man får tilgang til et vel dokumentert sett med standardverdier basert på kolorimetriske målinger, samt toleranser og metoder i tråd med ISO 12647-3.

Den visuelle forskjellen mellom repro etter NADA 4-standarden og ISO Newspaper er svært liten, men trykkerier som har forholdt seg til metodikken beskrevet av NADA og tidligere profiler, vil få et svært annerledes trykkresultat og bør gjennomføre en nystandardisering.

Innføringen av ISO Newspaper betyr også at trykkeriene i standardiseringsprosessen må måle farge med spektrofotometer og omregne dataene til densityverdier dersom man ikke bruker spektrofotometer i produksjonen.

Alt i alt betyr endringen en svært etterlengtet fornyelse for avistrykkeriene og deres kunder.

Vi har samlet verktøyene etter funksjonene som evalueres i PSO-normen.

2. Mottak av elektronisk materiell og
3. egenfremstilling av elektronisk materiell

Et sentralt poeng i funksjon 2 og 3 er at man har gode verktøy for å produsere og kvalitetssikre innkommende PDF-filer. Man skal være i stand til å produsere og håndtere PDF/X etter standarden.

For å gjennomføre dette er det lurt å ha et godt preflight-verktøy, som for eksempel det innebygde verktøyet i Adobe Acrobat. Preflighten der er blitt bedre og bedre fra versjon til versjon og i Acrobat Pro 9 er det riktig bra. Alternative preflight-verktøy er Enfocus Pitstop og Callas pdfToolbox. Mange har også integrert støtte for Pitstop-profiler i arbeidsflyten. Da vil man trenge Pitstop for å bygge egne profiler.

Det er et krav for PSO-sertifisering at RIPen og arbeidsflyten støtter PDF/X-standardene. Ghent PDF Workgroup har en rekke tester for å sjekke dette tilgjengelig på sine sider med tilhørende dokumentasjon. Testformen er gratis og finnes her.

Produkter:

Acrobat og Pitstop får du kjøpt hos din dataleverandør. Palografens Acrobat-kurs gir en god innføring i bruk av Acrobat og Pitstop og viktig terminologi når det gjelder kvalitetssikring av PDF-filer.

Vi er også forhandler for Callas pdfToolbox (4.350,-), som etter vår mening er det kraftigste verktøyet for håndtering av PDF-filer og fiksing av problemstillinger som kan dukke opp når filen skal trykkes.

4. Monitorer/Soft-proofing

Skjermer

For å oppfylle kreavene i PSO, må du ha en skjerm som sertifiserer i henhold til standard – fortrinnsvis med hardwarekalibrering.

For korrekt visning av farger på skjerm er det viktig å ha en skjerm som viser farger korrekt, kan verifiseres og hardwarekalibreres. De fleste skjermer i markedet er rett og slett ikke gode nok til dette. Vi har skrevet en lengre artikkel om skjermer til grafisk produksjon her. Palografen selger ikke skjermer. For å kjøpe disse bør du derfor kontakte din forhandler.

Produkter:

LaCie 526 og 730

Eizo CG245WK, CG245W og CG301WK

Programvare og hardware for kalibrering og profilering av skjermer.

Her er det en rekke verktøy å bruke. Skjermene nevnt over anbefaler vi kjøpt i såkalte «Proof Editions» hvor det følger med måleverktøy og programvare. Har du en skjerm der dette ikke følger med trenger du en kalibrator. Spyder og Xrites Eye One-serie er de vanligste. Har du et vanlig Xrite Eye One Pro kan dette enkelt oppgraderes til å støtte skjermkalibrering for kr. 800,- Forøvrig anbefaler vi Xrites Eye One Display Pro dersom behovet kun er skjermkalibrering. Dette verktøyet koster kr. 1.950,- og kommer med XRites utmerkede programvare i1 Profiler.
Visuell kalibrering av skjerm anbefales ikke.

Programvare for kvalitetssikring og sertifisering av skjermer.

Som med alle andre enheter er det viktig å sjekke at skjermene viser korrekte farger. For å gjøre dette brukes en standardisert testform for å sjekke at skjermens farger tilfredsstiller kravene i ISO-normene. Mange hardwarekalibrerte skjermer, som LaCie- og Eizo-serien over har disse programmene lagt med i kalibreringsverktøyet. Har man andre skjermer, finnes det flere forskjellige verktøy for å sjekke skjermen.

Produkter

Ugra Display Analysis and certification tool er Ugras offisielle verktøy for skjermverifisering. Pris: 3.960,-,-

Oris Certified Monitor er et standardisert verktøy i Oris’ populære serie for å sertifisere forskjellige deler av den grafiske arbeidsflyten. Certified Monitor kan også lage egne profiler og gir deg trender over utviklingen. I tillegg har det alt som ligger i UDACT. Pris: 4.550,-

Bodoni Viewsign verifiserer skjerm og kan også digitalt signere PDF-filer. Pris: 1.450,-

5. Proofing (Fremstilling av simulerte prøvetrykk)

Det er viktig for prøvetrykk å ha en RIP-programvare med iterativ profilgenerering og full støtte for gjeldende PDF/X-standarder. Med disse RIPene og en god prøvetrykksskriver (for eksempel Epson 4880 eller 7880) oppnår du å levere korrekte og sertifiserbare prøvetrykk. Alle prøvetrykksRIPer vi leverer har sertifiseringsmuligheter og kommer med UGRA/Fogra Media wedge for verifisering. Enkelte nyere skrivere kommer også med innebygde spektrofotometre. Med disse er det en lek å sette opp prøvetrykket. Med den rette kombinasjonen av skriver og RIP får du også plottet ut verifikasjonsdataene rett på prøvetrykket.

RIP-produkter for prøvetrykk

Proofmaster Certify! kr. 7.900,-

Proofmaster Plus med Advanced Color Module og Certify!-opsjon fra kr. 24.000,-

Programvare for sertifisering av prøvetrykk

Denne programvaren kan enten innebygd i RIP eller frittstående, for eksempel Oris Certified Proof eller Bodoni Proofsign.

Bodoni ProofSign: Kr. 3.650,-
Ugra PSO analyzer: Kr. 7.950,-

6. Fremstilling av trykkplater

Selv om de fleste platesettere er rimelig stabile er det viktig å ha gode rutiner på å sjekke og kalibrere platesetteren. Det finnes en rekke verktøy til dette formålet med forskjellige egenskaper. Det er også mulig å oppgradere en rekke densitometre til også å måle plater.

Produkter

XRite iCPlate2 er et enkelt verktøy som gir informasjon om rasterprosent på både AM og FM-raster. Kan oppgraderes til å lese rastervinkler, rastertetthet, størrelse på punkter, etc. Pris fra kr. 18.200,-

XRite PlateScope har innebygde kameraer som gir deg et bilde av trykkplaten og regner ut rasterprosenter. Støtter alle gjeldende rasterstandarder. Pris: 40.100,- XRite gir innbytte på en rekke andre modeller mot denne som kan gi betraktelig lavere pris.

7. Trykk

Spektrofotometer og/eller densitometer på styrepulten. Fortrinnsvis spektrofotometer med targetverdier for ISO 12647/2 og best match funksjon innlagt. For de som «bare» har densitometer vil en Xrite SpectroEye med Best Match funksjon hjelpe til med å finne rette verdier.

Programvare for utregning av kompensasjonskurver og validering av trykk i henhold til ISO 12647/2. Bodoni PressSign dersom man ikke har inline spektrofotometer som scanner trykkarket. Da vil som regel targetverdiene ligge innlagt i styrepulten. Merk at UGRA stiller krav om at man scanner hele trykkarket dersom man skal bli PSO-sertifisert.

For trykkerier som i dag har håndholdte densitometre, vil en løsning bestående av Eye One Pro, en spesiallinjal fra Bodonisystems og PressSign Pro gi muligheten til å scanne hele arket og gi informasjon om endring av densityverdier, samtidig som trykket verifiseres. Programvaren gir også informasjon om hva som er toleransene for å komme innenfor ISO-normen i hvert tilfelle. En slik løsning blir vesentlig rimeligere enn å kjøpe ny styrepult og vil i de fleste tilfeller gi trykkeren vesentlig mer informasjon.

Etter vårt syn bør trykkerier som skal ha god og beviselig trykkkvalitet måle trykkene jevnlig og ta vare på rapporter rundt dette. Dette er enkelt å gjøre med PressSign Pro og PressSIGN Trends.

Produkter

PressSign v4: Kr. 15.900,-

PressSign v4 Pro med Trends (statistikkmodul) og visning av soner i trykkmaskinen: Kr. 25.950,-

PressSign utvidet linjal for å måle hele trykkarket (Følger med PressSIGN Pro): Kr. 700,-

XRite SpectroEye spektrodensitometer som regner ut target densityverdier i henhold til ISO-normene: Kr. 41.900,-

8. Normlys for visuell vurdering av trykk og trykkprøver

Betraktningslys er viktig for å kunne vurdere farger riktig. Den gjeldende standarden i grafisk bransje er ISO 3664. Det finnes kontrollstriper og kontrollark fra UGRA som gir visuelle varsel om lyset er feil. Forøvrig kan betraktningslys måles med BabelColor CT&A.

Produkter:

UGRA Light Indicator består av 50 små klistremerker til å feste på prøvetrykk og lignende. Ved feil betraktningslys har fargene i stripen forskjellig farge. Kommer i pose med 50 striper. Pris: 650,-

UGRA Metamerism Card er et A5-ark som brukes til å teste lysforholdene. Ved feil betraktningslys er det synlig forskjell i fargene. Pris: 390,-. 5-pakning: 990,-

BabelColor CT&A er en programvare som lar deg bruke en EyeOne Pro til å måle lyset i rommet eller på styrepulten. Verktøyet gir informasjon om fargetemperatur, lysstyrke, Fargerenderingsindeks og Metameriindeks. I tillegg har det en rekke andre funksjoner som kan være nyttige. Kan kjøpes på Babelcolors hjemmeside for $75.

Betraktningslys som støtter standarden ISO 3664 for kritisk vurdering av trykk-kvalitet

Trykkeriet skal ha minst en plass med korrekt betraktningslys. Aller helst bør man sikre korrekt lys i førtrykksproduksjon og trykkhall, samt gjerne ha betraktningskasser for forskjellige formål. Det viser seg at lyskassene på styrepulter svært sjelden har korrekt lys. Dette kan skyldes dårlige lysrør eller dårlige rutiner for utskitfning og vedlikehold. Vi fører en rekke produkter fra Just Normlicht til disse formålene. Skal du ha ordinære lysrør, se etter koden 950, som indikerer at lyset har en fargetemperatur på 5000 Kelvin (50) og en colorrendering-index på 90 (9). Vi anbefaler likevel å bruke Just lysrør der fargevurdering er viktig. Ta kontakt for priser og ytterligere info.

Alt det andre

I bunnen av alt kvalitetssikringsarbeid ligger det kompetanse. I PSO skal dette dokumenteres gjennom funksjon 1. Organisasjon og dokumenter. Her skal det også ligge såkalte Standard Operating Procedures (SOP) som mange vil kjenne fra ISO9000-arbeid. Palografen er sertifisert av ugra på prosessene rundt PSO. Vi hjelper gjerne til med å strukturere dette arbeidet. Vi kan også bidra med kompetanse og være en samtalepartner på alle nivåer i en sertifiseringsprosess.

Standard testform

Under standardiseringsarbeidet er det nyttig å ha en standardisert testform – fortrinnsvis ugra Visual Print Reference.

ugra Visual Print Reference er en standardisert testform som tester de fleste viktige områder av fargekvalitet. Testformen består av PDF-filer med 8 A4-sider, samt referansetrykk på bestrøket og ubestrøket papir. Du kan lese mer om ugra VIsual Print Reference her. Referansen er også tilgjengelig for avistrykk.
ugra Visual Print Reference: 6.700,-

Spektrofotometer

All programvaren som er nevnt her krever et spektrofotometer. Det mest støttede og mest anvendelige er Xrites i1 Pro. Det kan brukes til måling av skjermer, trykk, prøvetrykk, betraktningslys og alt annet som måtte ha farge. Alle trykkerier bør ha et slikt verktøy. Det kommer også levert sammen med en rekke skrivere nå, men kan også kjøpes separat.

i1 Basic Pro: Fra kr. 7.200,-

Det med liten skrift

Alle priser nevnt her er eks mva og frakt levert fra Palografen as og angitt pr. 3. november. Endringer kan forekomme.

Om i1 Profiler

Avansert skriver/trykkmaskinprofilering

Standard skriverprofilering

Analyse av data

Skjermprofilering

Kvalitetssikring av skjerm

Valg ved avansert skriver/trykkmaskinprofilering

Kvalitetssikring av trykk og prøvetrykk

Først litt om begrepet. Tradisjonelt sett har gradasjonsendring vært kalt punktstigning. I større og større grad har man gått over til å kalle det toneverdiøkning. Hvorfor? Fordi vi får flere og flere enheter som ikke bruker tradisjonelle punkter – først og fremst i digtialtrykk men også i trykk med FM-raster. Det er likevel avgjørende at utseendet blir tilsvarende selv om vi ikke bruker punkter. Derfor legger vi inn en ønsket toneverdiøkning i disse enhetene.

Hvordan oppstår det?

I trykkteorien snakker vi ofte om to typer toneverdiøkning. Den mekaniske punktstigningen som skjer ved at rasterpunktet presses ut over papiret og den optiske punktstigningen som, enkelt forklart, kommer av at punktet ligger noe høyere enn substratet og derfor vil kaste en skygge på dette. Når vi måler toneverdiøkningen, gjøres dette normalt med et densitometer eller spektrofotometer og toneverdiøkningen er relativ til density i trykket.

Punktstigning i trykk er derfor en helt normal effekt. Det er ikke sånn at en trykkmaskin med lav punktstigning trykker bedre enn en med høyere punktstigning. Faktisk legger alle ISO-normene opp til en fastsatt punktstigning. Hva denne er, varierer fra papirtype til papirtype. ISO-normene har definert seks standard punktstigningskurver (A-F) som også er knyttet til de forskjellige papirtypene og ICC-profilene.

Punktstigningskurvene knyttet til NADA-profilen.

Målsetningen i trykkstandardisering

Når vi trykker etter standardiserte verdier (som i ISO-normen eller NADA-standarden), vil alltid målet være å treffe punktstigningskurven best mulig. I ISO-sammenheng er det også definert akseptable avvik i forhold til dette (+/- 3% i området 0-30% og 70-100% samt +/- 4% i området 30-70%)

En trykktest viser her en del avvik i punktstigning mellom ønsket kurve (heltrukket) og målt verdi (stiplet). Dette korrigeres vanligvis i kurver på RIP for å få korrekte punktstigningskurver.

Det er viktig å være klar over toleransene. Til foregående bilde har programvaren regnet ut at avvikene er for store i 25%-punktet i magenta (markert med rødt), mens de øvrige verdiene er innenfor toleransene i ISO-normen.

Rett punktstigning vil være helt avgjørende for oppfattelsen av trykkresultatet. For lav punktstigning gir flate bilder med for lav kontrast som gjennomgående er for lette, mens for høy punktstigning gir tunge bilder med for høy kontrast. Avvikende punktstigning mellom de forskjellige kulørene vil gi dårlig gråbalanse.

Faktorer som påvirker punktstigningen

En lang rekke punkter påvirker punktstigningen i det ferdige trykket. Det er viktig å være klar over at riktig density i seg selv ikke er noen garantist for at punktstigningen blir rett. I og med punktstigningens avgjørende rolle for trykkresultatet, bør denne også overvåkes separat.

Peter Kleinheider, som har arbeidet med trykkstandardisering og Process Standard Offset i over ti år, definerer følgende elementer som påvirker punktstigningen:

• Maskintemperatur
• Density
• Fargeføring
• Overpress
• Gummidukenes tilstand
• Fuktevannets og fargens temperatur og øvrige egenskaper
• Farge-/vannbalanse
• Papiroverflaten
• Rastertetthet
• Klimatiske forhold i trykkhallen
• Avviklingsproblemer (slur og dublering)

For å kunne levere riktig trykk er det derfor viktig å ha kontroll over alle disse faktorene. Trykkerier som konsekvent måler punktstigning på lik linje med density vil ofte kunne avdekke avvik her før det fører til dårlig trykk og/eller reklamasjoner. Dette er en sentral del av prosesskontrollen i trykkpressen, som igjen er en ekstremt viktig del av Process Standard Offset.

På førtrykksavdelingen blir jeg ofte spurt om hvordan de kan sikre at reproen er gjort med riktig profil. Rett som det er får man avsmittingsproblemer eller uventet dårlig kvalitet på enkelte bilder.Løsningen er bedre kommunikasjon med kunden.
Et kjapt Google-søk viser at bare seks trykkerier anbefaler bruken av en ISO Coated v2-profil på sine websider. I tillegg kommer rotasjonstrykkeriene som har felles kommunikasjon om fargeinnstillinger og profiler. På vår liste over trykkerier som har gjennomført en standardiseringsprosess befinner det seg i skrivende stund 35 trykkerier. Det kan det sikkert finnes mange grunner til, men det er et faktum at trykkeriene på sine websider i for liten grad kommuniserer rette fargeinnstillinger og god praksis for å forutse fargene.
Vi kjenner til trykkerier som kompenserer dette med å lage og distribuere både trykksaker og CD-plater med innstillinger. Vi kjenner også til trykkerier som hjelper kundene med å sette opp arbeidsflyt riktig og dessuten hjelper kundene med å kalibrere både skjermer og skrivere.

Hvordan lykkes med fargekommunikasjon?

For å lykkes med å standardisere hvordan materiellet skal leveres, er det viktig å først ha en klar intern standard. Trykkeriet må altså finne ut hvilke profiler som skal brukes, hvordan de skal brukes, hvordan PDF-filer skal lages og en rekke andre ting. Trykkeriet må også være enige internt om dette. Når det er gjort, må alle ledd i trykkeriet skoleres i hva dette er og hvorfor det er viktig. Det gjelder alt fra trykkere til grafikere, kundekonsulenter og selgere. Vi tenker det er ekstra viktig at de som har den løpende kommunikasjonen med kunder vet om disse faktorene og hvilken betydning det har for sluttresultatet.

Dernest må profiler og innstillinger distribueres til kundene. Vi synes det er helt fint å lage trykksaker og CD-plater, men tenker at det også er viktig å ha tydelige instrukser på websidene. Våre to PSO-sertifiserte trykkerier, EKH og Merkur Trykk har begge løst dette på en utmerket måte. Det viktige er at det blir kommunisert tydelig hvilke ICC-profiler, fargeinnstillinger og PDF-innstillinger som skal brukes. Dessuten må kundene forklares hvordan disse skal legges inn. Det skader heller ikke å minne om betydningen av en kalibrert skjerm og at det kan være lurt med prøvetrykk hvis kvaliteten på bildene er viktig.

Kontrollstripens elementer

Et kontrollstripe må nødvendigvis balansere mellom hva det faktisk er plass til og hva man trenger å måle. En god kontrollstripe bør uansett inneholde følgende elementer:

• Fulltonefelter – ett i hver farge for hver sone i trykkmaskinen.
• Trappingfelter – Rød, grønn og blå. For å holde kontroll over trappingen i maskinen
• Punktøkningsfelter – for å lese av punktøkningen. Ideelt sett bør vi ha minst tre felter i hver farge – i for eksempel 25, 50 og 75% punktene
• Gråbalansefelter – For å sjekke gråbalansen
• Slur/Doubling-felter – For kontroll av maskinens avvikling

Det er saktens en utfordring å få på plass alle disse i en stripe, men de fleste trykkmaskinleverandører og leverandører av måleverktøy kan levere ferdige striper for forskjellige maskiner med alle elementer på plass.

Fulltonefeltene

Primærfargene Cyan, Magenta, Gul og sort gir oss mye nyttig informasjon om fargeføringen i trykket.

Fulltonefeltene er de som kanskje gir minst informasjon av feltene som er nevnt her. Ved å måle fulltonefeltene med et densitometer får vi informasjon om density i feltet. Vær oppmerksom på at en densityverdi ikke uten videre kan overføres fra et verktøy til et annet eller mellom vått og tørt trykk. Vær også oppmerksom på innstillingene på densitometeret. Endrede innstillinger kan gi helt andre måleverdier. Måler vi med et spektrofotometer får vi informasjon om L*a*b-verdien til fargen og ofte også informasjon om hvilken density spektrofotometeret regner seg frem til at fargen har. Også her er det viktig å være klar over at densityverdiene vil kunne være forskjellige mellom forskjellige verktøy.

I ISO 12647-2 oppgis det ingen densityverdier. Derimot oppgis det hvilke L*a*b-verdier primærfargene skal ha på tørt trykk. Ved å gjøre målinger på våte trykk med densitometeret og spektralmålinger med spektrofotometeret på tørt trykk kan man finne frem til hva som er riktig densityverdi på trykk for den aktuelle papirtypen.

De fleste trykkerier har toleranser for hva som er akseptable avvik i density på fulltonefeltene. Ved definisjon av dette skal man ta hensyn til hvor store avvik som fører primærfargen utenfor toleransene i ISO 12647-2, samt effekten den endrede fargeføringen vil ha på de andre elementene.

Trappingfelter

Ved å måle sekundærfargene rød, grønn og blå, samt CMY-sort kan vi få informasjon om fargens trapping.

Trapping er et mål for hvor mye farge som fester seg når man trykker oppå en annen farge. For å måle dette, vil man som regel ha felter i rødt (M+Y), grønt (C+Y) og blått (C+M). Måler man dette med et densitometer, vil man typisk få oppgitt trappingverdiene i prosenter. Man skal da ha kontrollverdier for hva som er normal trapping og være oppmerksom på at det er flere formler i bruk for å regne ut dette. Pass på å bruke samme formel hver gang. Måler man med et spektrofotometer vil man som regel både få oppgitt L*a*b-verdiene til sekundærfargen og trappingverdiene. ISO 12647-2 har definert hvordan sekundærfargene skal se ut (målt i L*a*b) men ikke definert akseptable avvik for disse. Avvik i trappingverdi vil likevel føre til feil fargegjengivelse av sekundærfargene, noe som kan ha stor betydning for det ferdige resultatet. Avvikene vil ofte skyldes endringer i fargens tack som følge av klimatiske forhold eller dårlig farge/vann-balanse.

Punktøkningsfelter

Det er viktig å holde kontroll på punktøkningen. De fleste striper som brukes til trykkstandardisering har punkter i 25, 50 og 75% for alle fire fargene.

Punktøkningen man får i de forskjellige fargene vil være helt avgjørende for hvordan kunden oppfatter trykksaken. I ISO 12647-2 er det definert punktøkningskurver for de forskjellige papirtypene. Disse kurvene definerer punktøkningen i alle prosentverdier. I praksis vil man trenge minst tre punkter for å kunne tegne opp en kurve for hvordan trykkmaskinen leverer punktøkning. Punktøkning vil typisk måles på samme måte uavhengig av om man har et densitometer eller spektrofotometer. ISO 12647-2 har definert akseptable avvik i punktøkning som inntil +/-3% i høylys og skygge og +/-4% i mellomtonene. Standarden har også definert akseptabel spredning av punktøkning i kulørene.

Gråbalansefelter

Gråbalansen er avgjørende for hvordan vi oppfatter trykket. Ved å plassere et CMY-felt med rett gråbalanse ved siden av et grått felt vil vi lett se om noe er galt med gråbalansen.

Gråbalansen er svært viktig for hvordan vi oppfatter bilder og rasterbunner på trykk. Selv små avvik kan ha stor betydning. Gråbalansen kan enten måles med et spektrofotometer der vi vil ønske å ha en mest mulig nøytral gråtone, eller med et densitometer der vi er ute etter gitte densityverdier i Cyan, Magenta og Gult. Små variasjoner i klimatiske forhold, fargeforhold, og en rekke andre forhold kan påvirke gråbalansen. Det er derfor viktig å holde god kontroll på denne gjennom opplaget. Mange trykkere vil bruke gråbalansen som et hovedverktøy for både visuell og målemessig kontroll av OK trykk. ISO 12647-2 har ikke definert gråbalanse som en kvalitetsfaktor. Mange programmer vil likevel tillegge denne stor vekt, og tillate kun små avvik for at trykket skal være akseptabelt.

Slur/dublering-felter

En av mange typer Slur/Dublerings-tester. Fordelen med en slik test er at den enkelt kan leses av med et densitometer samtidig som det er mulig å se med det blotte øye når noe er galt.

Kontrollfelter for slur og doubling er laget for å avdekke feil i trykkavviklingen. Dublering skjer som regel på grunn av for mye vann i ett av trykkverkene, mens slur ofte vil være en avviklingsfeil knyttet til overtrykk, pakning eller stramming av gummiduk. Får du slur eller dublering, vil dette være synlig ved at det er en visuell og målemessig forskjell mellom to felter der strekene går i forskjellig retning. Både slur og dublering vil gi for høy punktøkning.

Det er mye å holde styr på, og det blir fort mange felter. På en 70X100-maskin med sonebredde på 32,5mm, vil en kontrollstripe typisk inneholde godt over 200 felter. Måling med håndholdte verktøy blir derfor praktisk umulig. En forutsetning for god prosesskontroll i trykkpressen er dermed at man bruker en eller annen form for måling av hele trykkarkets bredde.

Målet med fargestyring er at farger skal se like ut og være korrekte, uansett om du ser dem på skjerm, på en fargeutskrift eller på en trykksak. Dette er vidt forskjellige medier med svært forskjellige egenskaper, og problemet har egentlig vært der bestandig.

Litt historikk

Fargestyring som begrep ble etablert tidlig på 90-tallet da de ledende leverandørene av utstyr som viste farger slo seg sammen i det som heter ICC. Målet med konsortiet var å lage et system slik at farger vises likt uavhengig av hvilken enhet de vises på.

Før ICC kom på banen hadde vi riktignok endel systemer for å angi farge uavhengig av enhet, men vi manglet standardiserte verktøy for å endre farger fra en enhet til en annen. Det kan være så enkelt som at du ser denne websiden på to forskjellige skjermer og at fargene ofte vil være annerledes mellom skjermene siden de sjelden oppfører seg helt likt. I en moderne grafisk produksjon ønsker vi at fargene vi ser på skjermen skal være identiske med de vi får på en fargeskriver og i en trykksak. For hvordan skal vi ellers kunne korrigere bilder eller velge riktige farger til et profilprogram?

Med ICC kom det standarder for konvertering mellom forskjellige fargerom, og standarder for å beskrive forskjellige enheter. I dag er vi kommet så langt at de aller fleste enheter som viser farge kan bruke en ICC-profil. Spørsmålet er bare hvilken vi skal bruke.

ICC-profiler

Når du kjøper en skjerm eller skriver i dag, kommer denne som regel med en generisk ICC-profil. Leverandøren har målt forskjellige produkter av samme type og funnet frem til en gjennomsnittsprofil. Denne profilen er sjelden god nok til presist fargearbeid. For dette trenger man egne måleverktøy og programvare som lager en profil for akkurat din skjerm/datamaskin og akkurat din skriver med det papiret du skriver ut på. Det er vanlig å bruke verktøy som for eksempel XRites EyeOne Display 2 til å lage profiler for skjermer. Dette verktøyet er rimelig og enkelt i bruk. Siden skjermer endrer seg ganske hyppig, anbefaler vi å anskaffe slike verktøy selv, og ha gode rutiner for å kalibrere og profilere så ofte som nødvendig.

For profilering av skrivere eller prøvetrykkssystemer, brukes gjerne et spektrofotometer som XRites EyeOne, fortrinnsvis med en robot som EyeOne IO og programvare som ProfileMaker. Verktøy og programvare for dette er relativt kostbart, og man bruker ofte konsulenter som Palografen til dette arbeidet.

Trykkstandarder

For trykksaker var situasjonen frem til midten av 2000-tallet at hver enkelt trykkmaskin oppførte seg forskjellig. Det ble en håpløs oppgave for den som skulle lage repro å tilpasse dette til den enkelte trykkmaskin. I dag har vi standarder for hvordan dette gjøres. Dette gjør hverdagen vesentlig enklere for trykksakkjøpere, så sant trykkeriene følger standardene. Det er egne standarder for avis som riktignok kun gjelder i Norge, og egne standarder for øvrig offsettrykk både i ark og rotasjon.

Vi anbefaler at trykkeriene bruker disse standardene, og at trykksakkjøpere krever dette av sine trykkerier. Gevinsten er betydelig i forhold til forutsigbarhet og fargelikhet mellom enheter. I dag er det for eksempel tilnærmet umulig å produsere korrekte prøvetrykk for noe annet enn standardiserte trykkløsninger.

Vår rolle

I Palografen har vi jobbet med fargestyring i nærmere ti år. De siste fem årene har vi vært pådrivere for innføring av ISO 12647-2 i arkoffset og rotasjon. Arbeidet bærer frukter i og med at en rekke trykkerier nå trykker i forhold til disse standardene. Palografen er de som har lengst erfaring i Norge med å innføre ISO-standarden både hos trykkerier og trykksakkjøpere.

1. Manglende prosesskontroll

Manglende prosesskontroll handler ofte om at noe er satt opp en gang, og at trykkeriet forventer at det stemmer deretter. Det kan være et CTP-system, punktøkningen i trykk eller betraktningslys. Trykkeriet antar at alt er riktig, men sjekker det ikke.



Manglende prosesskontroll fører til alle slags mulige feil. Fra feil på platene til problemer med slur og doubling.

2. Feil fargerom

De fleste trykkerier kjører etter faste densityverdier. Men hvor disse verdiene kommer fra er mer uklart. For de aller fleste gjør «standardverdiene» at fargerommet ikke blir i tråd med standardene.

3. Feil kommunikasjon til kundene

Hva som kommuniseres til kundene er viktig. Derfor er det så rart å se trykkerier kommunisere at «vi skal bare ha CMYK, ikke ICC-profiler» eller at kundene skal bruke Euroscale Coated på alle trykksaker.

4. Kundene får feil forventninger

Ved å ikke levere korrekte prøvetrykk eller stille krav til kundenes betraktning av digitalt materiell, får kundene ofte feil forventninger til det ferdige resultatet. Kunden vil ofte forvente at trykket blir som på deres ukalibrerte skjerm eller utskriften fra en tilfeldig blekkskriver. Feil forventninger fører ofte til skuffelse over det ferdige resultatet.

5. Manglende målinger i trykkhallen

Hos de fleste trykkerier måles bare densityverdiene når et trykk gjøres. Men densityverdiene gir bare en indikasjon om hvor tykt fargelaget er. En ordentlig kontrollstripe vil kunne gi trykkeren verdifull kunnskap om andre avvik i trykkprosessen og gi trykkeren mulighet til å hente seg inn igjen før trykket er levert til kunden.



Manglende måling av blant annet gråbalanse er et stort problem hos mange trykkerier. Avvik i gråbalansen kan være vanskelig å fange opp, men er helt avgjørende for kundens oppfatning av trykkvaliteten.

Ved å rette opp disse fem faktorene kommer man svært mye lenger i forhold til å få fornøyde kunder. Samtidig får trykkeriet bedre kontroll over sin egen produksjon.

• Trykkeriet trykker etter standard og lar standarden fastsette hvordan trykket blir
• Trykkeriet trykker ikke etter standard. Trykkerens fargesyn, dagsform og formening om hva som er riktige farger avgjør hvordan trykket blir seende ut.

For kunden vil begge metodene kunne føre til annerledes resultater enn forventet. Ved standardisert trykk er det helt nødvendig å ha en skjerm som er riktig kalibrert og en arbeidsflyt som er tilpasset trykkmetoden for å kunne vurdere farger på skjermen. Dersom trykket ikke er standardisert, har ikke kunden mulighet til å forutse hvordan fargene blir i det hele tatt. I begge tilfeller vil prøvetrykk kunne gjøre det lettere å forutse hvordan trykket blir til slutt.

Det er et tredje alternativ, som er verre enn de to foregående. Når kunden leverer en print – gjerne fra en blekkskriver – og har forventninger om at trykkresultatet skal bli som på denne. I et slikt tilfelle vil kunden nesten alltid bli skuffet, samtidig som trykkeriet blir frustrert.

Det kan være svært vanskelig for trykkeren å vurdere hva som er riktig farge på et bilde. Med små variasjoner i density og punktøkning vil vi kunne få ganske forskjellige resultater. Et prøvetrykk vil tjene som fasit for dette.

Noen trykkerier leverer prøvetrykk fra pressen der fargekvalitet er svært viktig. For disse vil det være avgjørende å ha god prosesskontroll for å kunne reprodusere resultatet i det endelige trykket.

Moderne prøvetrykk

Et korrekt prøvetrykk. Det har en mediawedge (3), en lysindikator for å vise at betraktningslyset er riktig (4) og informasjon om hvilken trykkstandard det skal simulere (5)

Vi håper du vil sette pris på nettbutikken og bruke den hyppig.

I tillegg til å lese artiklene i AGI, er de lagt ut på ugras websider og kan leses som PDF-filer der.

Artikkel 1: Standardisert grafisk produksjon

Artikkel 2: PSO for kunder og førtrykk

Artikkel 3: PSO i trykkeriet

Sertifiseringen innebærer at man går gjennom et tre dager langt kurs der prinsippene i PSO gjennomgåes i detalj. Deretter tas en eksamen.

Som sertifisert ekspert mener Ugra at vi har ferdighetene som er nødvendige for å være konsulenter for bedrifter som ønsker å sertifisere seg i henhold til PSO. Vi har også nødvendige ferdigheter for å være auditorer ved en PSO-sertifisering. Med prinsippene bak PSO kan vi ikke være begge deler samtidig.

Hvis trykkeriene rettet inn etter ISO12647-standarden kunne alle bruke ISO Coated ICC-profilen i stedet for trykkerispesifikke profiler, og livet ville bli enklere både for trykkerier og trykksakskunder. Den profetien er delvis gått i oppfyllelse, men standardiseringsbølgen har ennå ikke gjort ting så enkelt som vi håpet. Leser man artikler i fagpressen og materiale fra de grafiske leverandørene vrimler det med betegnelser og standarder som PSO, PSR, GRACoL, ISO 12647 og CGP. Hva er egentlig hva?

ISO 12647 familien

Grunnlaget for de fleste av disse bransjestandardene er ISO 12647-serien, som beskriver tekniske kvalitetskrav til forskjellige trykkteknikker. ISO 12647-2 er standarden for arktrykk og heatset rotasjon, og ISO 12647-7 definerer kravene til kontraktsprøvetrykk. Disse to er de mest kjente av de internasjonale standardene i 12647-serien.

ISO 12647 standardene bygger blant annet på ISO 2846 som fargefabrikantene bruker. ISO 2846-1 beskriver offsetfarger til ark og heatset, og erstatter det man før kalte Europa-skalaen. Tidligere kunne det være forskjeller på kuløren i fargeseriene fra forskjellige fabrikanter. Noen hadde en grønn og syrlig gulfarge, mens andre leverte en mere varm og rødlig gul. I dag har de fleste CMYK-seriene internasjonalt stort sett samme kulør.

Nasjonale varianter

ISO-standarder er tekniske dokumenter som regel skrevet i språk som bare de innvidde kan forstå. I mange land har derfor forskningsinstitutter og bransjeorganisasjoner gått i gang med å lage mere praktiske veiledninger til hvordan trykkerier og kunder kan bruke standardene i daglig produksjon. Her trenger man også informasjon om fargearbeidsflyt i førtrykk, hvordan man genererer PDF-dokumenter og hva som er riktig betraktningslys. Informasjonene om dette finner man i andre standarder som PDF/X retningslinjene, ISO 12647-7 (papirprøvetrykk), ISO 12646 (skjermprøvetrykk) og ISO 3664 (lysforhold). Alt dette er blitt samlet og fortolket i nasjonale retningslinjer.

I Tyskland har Fogra-instituttet og bransjeforeningen bvdm samlet sine anbefalinger under navnet PSO – ProzessStandard Offsetdruck (for trykkerier) og MedienStandard (for kunder og førtrykk). Ugra i Sveits bruker også PSO som samlebetegnelse for sine anbefalinger. Når et trykkeri er PSO-sertifisert betyr det derfor både at de trykker etter ISO 12647-2, og at de bruker de andre grafiske bransjestandardene.

Ugras PSO er også grunnlaget for det arbeidet som gjøres i Norge av Høyskolen i Gjøvik og NHO Grafisk innenfor dette området. I Sverige bruker man uttrykket CGP – Certifierad Grafisk Produktion. Dette er et nasjonalt sertifiseringsprogram som er utviklet av bransjeorganisasjonen Grafiska Företagens Förbund (GFF). CGP håndboken for svenske trykkerier er basert på de internasjonale grafiske standardene, så innholdet i en svensk CGP-sertifisering og en norsk PSO-sertifisering er ganske likt.

SWOP og GRACoL

Har du arbeidet med ICC-profiler i Adobe Photoshop har du sikkert støtt på SWOP-profilen som i mange år var Photoshops standardprofil til CMYK-separasjon. SWOP står for Specifications for Web Offset Publications og er den amerikanske bransjestandarden for magasinproduksjon i heatset. Varianten for arkoffset heter GRACoL: General Requirements and Applications for Commercial Offset Lithography. SWOP og GRACoL er delvis basert på ISO 12647.

GRACoL har også en egen metode til å sette opp kompensasjonskurvene til CtP som heter G7, og som avviker litt fra hvordan man typisk gjør det i Europa. Det visuelle resultatet av en vellykket GRACoL/G7 kalibrering i trykk vil være nesten det samme som en vellykket PSO/Fogra39 kalibrering. Forskjellen i sluttresultatet er 3% i punktstigning i mellomtonene. Det er mindre en den tillatte variasjonen innenfor det samme trykkopplaget i følge ISO12647-2.

ISO pluss gråbalanse

ISO 12647 beskriver detaljert fargeomgang og punktstigning i trykk, men er mere uklar på hvordan gråbalansen skal defineres og opprettholdes. Derfor finnes det også leverandørspesifikke retningslinjer som System Brunner og Mellow Colour hvor gråbalanse er strengt definert og brukes i tillegg. Bruker man disse systemene produserer man allerede innenfor kravene i ISO12647-2, men altså med strengere krav.

Hva med avistrykk?

Det finnes også en egen internasjonal standard for avistrykk, ISO 12647-3. I Norge forholder avistrykkeriene seg i stedet til NADA-retningslinjene. Tidligere var NADA basert på prinsippet om lineær reproduksjon, som betyr at man simulerte en lav punktstigning i pressen. De første NADA ICC-profilene var derfor også basert på en lav punktstigning, men man har gradvis nærmet seg ISO 12647-3. NADA profilen som gjelder i dag (versjon 4) er basert på en punktstigning på 22%, mens ISO Newspaper ICC-profilen som brukes i Danmark og Sverige er basert på 26%. Sitter man på et reklamebyrå og lager avisannonser til skandinavisk bruk bør man fortsatt helst lage to varianter, en til Norge og en til Sverige og Danmark, men forskjellen er i dag så liten at det ikke vil være noen katastrofe hvis man får blandet NADA og ISO Newspaper separasjoner.

Dyptrykk: PSR

Europeiske fargeserier til dyptrykk har tradisjonelt hatt et litt annet fargeomfang enn offsetfarger. En typisk offset cyan er kraftigere enn cyan i dyptrykk, som til gjengjeld har en kraftigere magenta og en mere varm gul farge.

Dyptrykk har sine egen ISO-standard i ISO 12647-4. I praksis snakker man mere om PSR, som står for Process Standard Rotogravure. Arbeider man med europeiske dyptrykkerier som følger bransjestandardene, vil man derfor typisk bruke PSR ICC-profilene til separasjoner og prøvetrykk. PSR-profilene er utviklet av ECI-komiteen som også har laget ISO Coated v2 (ECI) og de andre standardprofilene til PSO-basert offsettrykk.

Standardisert digitaltrykk?

Det finnes ikke en egen ISO2647 standard for digitaltrykk. Med litt tilpasning kan man bruke ISO12647-2 som rettesnor for produksjonsprint også for elektrofotografisk trykk og blekkstråle. Ugra sertifiserer derfor også rene digitaltrykkerier etter PSO.

Når digitale presser ikke brukes til produksjonstrykk men prøvetrykk er det ISO 12647-7 standarden som gjelder. Den beskriver kravene til kontraktsprøvetrykk og har ganske strenge krav til nøyaktighet i fargegjengivelse. Noen synes kravene er for strenge, og har foreslått en litt løsere standard som skal gjelde for ”validation print”, ISO 12647-8. Dette er ikke helt ukontroversielt, og standarden er ikke vedtatt av ISO ennå.

Leser man pressemeldinger og brosjyrer fra printerleverandørene er det mange som referer til at maskinene deres er sertifisert og godkjent til prøvetrykk og valideringsprint. Her bør man lese det med liten skrift og sjekke om de mener ISO 12647-7 eller ISO 12647-8.

Av: Bård B. Sandstad (bardsan@optirep-blog.com)

Bård B. Sandstad er konsulent og arbeider for trykkerier og trykksakskjøpere i Europa og USA. Han driver også fargestyringsbloggen Optirep Blog (www.optirep-blog.com)

ISO 12647-2 er det offisielle navnet på ISO-standarden for trykk. Den standarden gjelder nå over hele verden, og vi ser at trykkerier i både Asia, USA og ikke minst Europa sertifiserer seg etter standarden.

Hvordan vite?

Å trykke etter standard innebærer mer enn at trykket bare ser pent ut. Det innebærer også at det tilfredsstiller krav til fargerom, punktøkning og gråbalanse. Disse tingene kan være vanskelig å måle visuelt. Heldigvis er det enkelt å måle opp disse tingene bare man har riktig verktøy.

For å måle trykkresultat kan man enkelt bruke en EyeOne Pro, som mange allerede har som en følge av at disse leveres med mange kopimaskiner. Har man det ikke, er det et genialt universalverktøy for alt som har med farge å gjøre. I tillegg trenger man en programvare for å måle resultatet.

PressSIGN

Det engelske selskapet Bodoni Systems lager en serie programmer som går under navnet PressSIGN. Verktøyene kan brukes til alt fra å sjekke status på et trykk eller digitaltrykk til å måle fargeføringen i trykkpressen. Dess mer avansert verktøyet er, dess dyrere blir det. For trykksakkjøpere eller trykkerier som bare er ute etter å sjekke kvaliteten, anbefales verktøyet PressSIGN PrintBuyer. Programmet koster bare 3.600 kroner og gir deg en relativt lettfattelig rapport med en prosentscore som sier noe om hvor godt trykket ditt faktisk er. Du får også en fargekoding som gir grei beskjed om trykket er innenfor standard eller ikke.

For å måle trykket må man også ha en spesiell stripe på trykkarket. Denne plasseres vanligvis utenfor det området som skal bli det endelige ferdiggjorte trykket men slik at det likevel kommer med på trykkarket og kan måles.

Det er i forbindelse med profilendringen at Statoil nå setter større krav til sine underleverandører. Palografen hjelper Statoil med standardiseringsprosessen der målet er at interne digitaltrykkmaskiner og eksterne trykkerier skal levere lik og forutsigbar kvalitet i tråd med Statoils profil.

Først tilpasning, så PSO

For Statoil ville det vært ønskelig at samtlige trykkerier de bruker i Norge er PSO-sertifisert, men siden det kun er ett trykkeri i Norge som for øyeblikket har en slik sertifisering, blir det isteden krav om sertifisering i løpet av en toårsperiode.

PSO-sertifiseringen er utarbeidet av det sveitsiske bransjeorganet UGRA, og innebærer at trykkeriet kan bevise at de har kontroll over alle ledd av trykksakproduksjonen. PSO dekker dermed en rekke ISO-normer og bruker prinsipper fra ISO 9000 for kvalitetssikring:

• Organisering og dokumentasjon ISO 9000
• Mottak av data og egen førtrykksproduksjon ISO 15930
• Skjermvisning/Soft proofing ISO 12646
• Prøvetrykk ISO 12647 – 7
• Standard betraktningslys ISO 3664
• Plateproduksjon (Quality Management System ISO 9000)
• Trykking ISO 12647 – 2

Å sertifiseres etter PSO tar ofte noe tid, mens det relativt sett er enkelt å tilpasse trykket etter ISO 12647-2 som er ett av delkravene i PSO-normen. Derfor stiller Statoil allerede nå krav om at trykket skal være i tråd med ISO 12647-2 både i tradisjonell offset og digitaltrykk.

- Når en av Norges største trykksakkjøpere på denne måten signaliserer viktigheten av standardisering, er det et varsko til trykkeriene om å våkne opp, sier fagansvarlig på trykk hos Palografen, Per Arne Flatberg. – Mindre enn 20 norske trykkerier trykker i dag etter den europeiske trykkstandarden ISO 12647-2, og de færreste er forberedt på at det stilles denne type kvalitetskrav fra kundene. Nå kommer dette i full fart, og det er på tide å tenke omstilling og kvalitetssikring.

Det er Grafisk Utdanningsfond som tok initiativ til konferansen. De inviterte deltakerne i GUs kompetansenettverk (IGM, Grafisk Kompetansesenter Trondheim og Palografen), Høgskolen i Gjøvik, Fellesforbundet Grafisk, MBL, Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon og NHO Grafisk til konferansen. Det sikrer representasjon av alle aktørene som driver videreutdanning av grafisk fagpersonell i Norge.

I Palografen håper vi at dette skal bli startskuddet på en ordentlig satsing på trykkernes kompetanse. Vi håper også at det vil få flere trykkerier på banen når det gjelder trykkstandardisering og sertifisering.

Konferansen ble startskuddet på et nærmere samarbeid mellom Palografen og de øvrige aktørene innen bransjen.

Alle jeg har pratet med om denne profilen er enige om at reproen/bildekvaliteten er langt bedre enn i de tidligere profilene. Bildekvaliteten i avisene er rett og slett blitt mye bedre. Det er virkelig gledelig og kanskje den aller viktigste plussfaktoren! Den andre plussfaktoren er at det å arbeide med bilder i CMYK i Photoshop nå er blitt mye lettere. Kjempebra!

Dessverre stopper det der. Et av de uttalte målene for den nye profilen er at avistrykkeriene skal slippe å gjøre en ny prosess med nye innstillinger for farge, etc. Her svikter det ordentlig. Nada skriver på sine sider at man skal tilpasse seg en linjær avisproduksjon, altså at et 50% punkt i den digitale originalen også kommer ut som 50 % på det endelige trykkarket. Det er mange gode tekniske grunner til ikke å gjøre det på den måten, men det skal jeg la ligge. Det store, store problemet ligger her i ICC-profilene. Mens de tidligere profilene kompenserte for en punktstigning på ca 10 % – altså at 50 % vokste til 60 %, kompenserer den nye profilen for hele 20 % punktstigning. Hvis vi følger Nadas anbefalinger i avistrykkeriet, vil da et 50 % punkt opptre som ca 35-40 % i avisen. Bilder og alt annet blir vesentlig lettere enn tidligere.

Nadas innvending mot dette vil primært være at avisene man har testet i prosjektet har en høyere punktstigning enn “linjært”. Men da er det jo disse som har lagt opp til feil produksjon i forhold til standarden. Alle annonser, alle bilder, alle bunner har blitt mørkere enn de i følge standarden skal være! Og dette tilpasser man seg?

Den nye standarden opererer også med et nytt fargerom, nemlig fargerommet som er definert i ISO-standarden for avistrykk. Mens de tidligere profilene var hjemmesnekrede profiler av mer eller mindre dubiøs kvalitet, er den nye profilen basert på målingene fra ISO-standardiseringen i avis. Det er i seg selv utmerket, men det vil jo føre til at avisene som bruker anbefalingene i “standarden”, med Density på 1,1 i sort og 0,9 på kulørene ofte vil ende opp med et annet fargerom enn standarden tilsier.

Til sammen fører disse faktorene til at avistrykket i Norske aviser ikke blir slik annonsørene og fotografene hadde hatt grunn til å forvente. Skal avisene trykke slik de kommuniserer at de trykker (gjennom den nye profilen), må også trykkeriet tilpasse seg dette gjennom å standardisere mot ISO-standarden for avistrykk og bruke ISO-kurve C (med 20 % punktstigning) i tilpasningen. Alt annet vil gi feil resultater, men likevel bedre resultater enn det vi hadde fra før av.

Det er alt i alt gledelig at NADA har gjort denne endringen. Vi skulle likevel ønske oss at NADA nå tok steget fullt ut og tilpasset seg den internasjonale standarden for avistrykk, ISO 12647-3 med alt det innebærer, men som et minimum bør de oppdatere sine anbefalinger i tråd med moderne måleverktøy og hvordan den nye standarden faktisk oppfører seg.

Resultatet er, ikke overraskende, at tendensen helt klart går mot meget hvite og blekede papirtyper. Undersøkelsen viser også at de utvalgte papirkulører i ISO12647-2 er noe konservative i forhold til utviklingen i markedet.

Les artikkelen her.

Det er flere problemstillinger knyttet til papir til prøvetrykk. Forskjellig papir har forskjellig evne til å ta opp farge. Det vil si at ikke alle papirtyper vil være i stand til å gjengi det fargerommet du trenger å simulere. Skal du kunne stole på fargene må papiret være i stand til dette.

Metamerisme

En god del papirtyper bruker optiske blekemidler. Dette betyr ofte at du får problemer med metamerisme. Metamerisme betyr kort sagt at enkelte farger får avvik i fargevisningen i bestemte lysforhold. Selv om det er viktig at prøvetrykk betraktes i rett lys, vil det ofte være slik at de vurderes i annet lys. Det er viktig at de innbyrdes fargene ikke endres

Papirfarge

Papirets farge er også viktig. Helst vil du ha et papir som har samme farge som det papiret du ønsker å simulere. Da unngår du å måtte legge på en «bunn» på prøvetrykket for at det skal se riktig ut.

Palografen fører papir fra Proofmaster som også leverer prøvetrykksprogramvare. Papirtypene de leverer tilfredsstiller kravene som stilles til prøvetrykkspapir.

Det er det en del å velge mellom og mange skjermer gir nå gode resultater innen farge. Det er viktig å se an behovene når du skal kjøpe skjerm. Mange skjermer er helt ålreit til ordinært grafisk arbeid, men faller gjennom hvis arbeidet er fargekritisk. For fargekritisk grafisk arbeid, trenger du en skjerm som viser mest mulig presist hvordan fargene vil bli seende ut på trykk. For fotografer vil det være viktig at arbeidsskjermen viser mest mulig av fargene du arbeider med riktigst mulig.

Grafisk arbeid

For fargekritisk grafisk arbeid er en viktig faktor hvorvidt skjermen tilfredsstiller UGRAs U-DACT 1.3 norm for sertifiserbare skjermer i en grafisk arbeidsflyt. Flere forutsetninger må være tilstede for at skjermen skal oppfylle denne normen:

• Skjemen må kunne hardwarekalibreres
• Skjermen må ha stort nok fargeomfang
• Skjermen må bruke kort tid på å bli stabil og være stabil gjennom dagen
• Skjermen bør ikke endre karakter i særlig grad fra dag til dag
• Skjermen bør være mest mulig lik over hele skjermbildet

Å oppnå alt dette er kostbart og ofte må vi kompromisse på en eller flere av disse kriteriene. For fotografer gjelder mange av de samme kravene, men her er det enda viktigere at fargerommet er stort nok.

Skjermteknologi

Det eksisterer fortsatt en myte om at det kun er tradisjonelle CRT-skjermer som kan brukes i grafisk produksjon. Dette er selvsagt bare vås. Nå finnes en lang rekke skjermer med LCD eller LED-teknologi som tilfredsstiller kravene som stilles. Disse har også langt mindre stråling og strømforbruk enn tradisjonelle CRT-skjermer. I tillegg er endringene over tid langt mindre, og ikke minst er de å få tak i i dag. Har du fortsatt en gammel CRT-skjerm, tilsier vår erfaring at disse er omtrent umulige å få opp i en kvalitet som tilfredsstiller behovene i dag. Hiv de ut!

Valget står med andre ord mellom LCD og LED som skjermteknologi. Vår anbefaling er å bruke en LED-skjerm om mulig. Disse utvikler mindre varme, og er langt mer stabile enn LCD-skjermer.

Noen aktuelle skjermer

• Eizo ColorEdge CG242WK

En meget god LCD-skjerm for grafisk bruk. Skjermen dekker 97% av Adobe RGB og har meget gode kalibreringsmuligheter for å vise nøyaktige farger. Skjermen har også programvare for å utligne lysforskjeller over skjermen. Vi har ikke sett tester av skjermen, men praktisk arbeid og alt annet tilsier at dette bør være en meget godt egnet skjerm.

• Samsung SyncMaster XL24

En god LED-skjerm, som viser ca 106% av Adobe RGB. Skjermen er bare middels når det gjelder jevn lyshet over hele skjermen, og passerer heller ikke den nyeste UGRA-testen (men den gamle går greit).

• LaCie 724

Kanskje verdens beste reproskjerm i et fornuftig prisområde. Dekker 123% av Adobe RGB, og har dermed et ekstremt stort fargerom. God betraktningsvinkel og uniformitet. Dette er den skjermen vi bruker på vår fargelab, og resultatene der viser også imponerende stabilitet fra dag til dag. Skjermen passerer U-DACT 1.3 uten problemer.

Sluttvalget vil selvsagt avhenge av pris og en del andre ting. Alle disse skjermene er betraktelig dyrere enn de rimelige 24″ skjermene man får tak i til priser ned mot 2.000 kroner. Skal man ha noe som gir høy og riktig kvalitet må man nok likevel opp i dette segmentet.

Les mer om UDACT-testene her.

En test av noen nye skjermer for reprobruk kan hentes her.

Det kan være problematisk å orientere seg i jungelen av fargestyringsverktøy. Noe er velegnet til enkelte oppgaver, mens annet er velegnet til andre.

Densitometer

Ett densitometer brukes ofte på trykkerier for å måle tykkelsen på fargelaget. Grovt sett er det slik at mer farge i trykkmaskinen gir et tykkere fargelag. Dette får igjen konsekvenser for hvordan fargen ser ut, hvordan den oppfører seg i forhold til andre farger og hvordan punktstigningen er. Densitometeret er enten håndholdt eller knyttet til en scanner på en styrepult. Enkelte densitometre har også en gråbalansefunksjon, som er nyttig for å måle gråbalansen i trykket og få oppgitt hva som bør gjøres for å få rett gråbalanse. Med rett gråbalanse er det mye som skal gå galt for at trykket skal bli «feil».

Colorimeter

Et colorimeter måler intensiteten av lys i enkeltfargene rødt, grønt og blått. Derfor brukes disse ofte til skjermkalibrering. Xrites Eye One Display er ett eksempel på et colorimeter. Colorimetre er ofte uegnet til annet enn nettopp skjermkalibrering.

Spektrofotometer

Et spektrofotometer måler intensitet innenfor et gitt antall spekterområder. Spektrofotometeret kan derfor angi presist hvilken farge det er som måles. Spektrofotometre har en lang rekke anvendelsesområder, og innen fargestyring kan de brukes til det aller meste. Det finnes spektrofotometre med densityfunksjon, med gråbalansefunksjon og med «best match» funksjon, som gir beskjed om hva som må gjøres for å nå ønsket farge. Også spektrofotometre finnes i en lang rekke varianter, fra håndholdte verktøy som XRites Eye One, via det avanserte verktøyet SpectroEye til avanserte spektrofotometre innebygd i styrepulter.

Hva bør jeg ha?

Ingen er like eller har like behov. For vanlige kreatører er et godt colorimeter nok til kalibrering og profilering av skjerm. Er små avvik uakseptable, vil et spektrofotometer gi et mer presist resultat. Et spektrofotometer er også helt nødvendig dersom du ønsker å ivareta eller måle kvaliteten på prøvetrykk eller lage dine egne profiler. En rekke leverandører av fargekopmaskiner leverer faktisk spektrofotometre med maskinene sine. Har du mange og omfattende målinger, bør du vurdere å investere i en målerobot eller automatisert leser av annen type. I trykkerihallen vil ofte et densitometer være det mest velegnede. Trykkernes jobb blir vesentlig enklere dersom densitometeret har en gråbalansefunksjon. For tilpasning til ISO-standarden, eller vurdering av trykkvalitet i forhold til en norm vil et spektrofotometer være nødvendig.

Feil oppløsning på bilder

For at bilder skal se bra ut på trykk, trenger de en viss oppløsning. Hvis de har for lav oppløsning blir bildene lett ulne. Er oppløsningen for høy, blir PDF-filen unødig stor.

Oppløsningen settes vanligvis under PDF-eksport, og er en del av innstillingsfilen. Forskjellige typer trykksaker trenger forskjellig oppløsning – alt ut fra rastertettheten vi trykker med. Noen tommelfingerregler:

• Avis: 150-200 dpi
• Offset ubestrøket papir: 200-250 dpi
• Offset bestrøket papir: 240-300 dpi
• Digitaltrykk: 180-240 dpi

Trykkeriet vil vanligvis kunne spesifisere hva som er ønsket oppløsning.

Feil PDF-versjon

PDF-formatet har kommet i mange revisjoner, en for hver versjon av Acrobat. Den nyeste versjonen er PDF 1.8 som er knyttet til Acrobat 9. De forskjellige versjonene av PDF-formatet har forskjellige muligheter, og disse mulighetene kan bare brukes i verktøy som støtter dette.

Det vanligste problemet knyttet til dette er gjennomsiktighet, som ble introdusert i Acrobat 5 (PDF 1.4). Eldre programmer kan ikke vise dette, og gjennomsiktighet blir derfor ofte problematisk.Den gjeldende standarden for avis sier at gjennomsiktighet ikke er tillatt, men anbefaler likevel PDF 1.4. Løsningen i avis er å lage PDF-filen i PDF 1.3-format.

Trykkeriet ditt vil kunne si hvilken PDF-versjon de ønsker og gi deg innstillinger for generering.

Fonter

For at en PDF-fil skal komme riktig ut, er man avhengig av at fontene er innbakt i PDF-filen. Enkelte fonter lar seg ikke bake inn i PDF-filen av lisensmessige grunner. Disse fontene bør man unngå. Enkelte systemer har også hatt problemer med en spesiell fontkoding som ble brukt i Adobe-programmene frem til versjon CS2. Man bør derfor utvise varsomhet med å eksportere fra disse programmene og direkte til PDF.

Mange tror fortsatt at TrueType-fonter ikke bør brukes i grafisk produksjon. Dette er feil. Både TrueType, Type 1 og OpenType er fullt akseptable formater i all grafisk produksjon i dag.

Overtrykk

Overtrykksfeil kan være vanskelig å oppdage – spesielt siden de ikke vises på en normal fargeutskrift. Overtrykksfeil er vanligvis knyttet til at en farge som skal sparre ut mot bakgrunnen trykker over bakgrunnen. Spesielt problematisk vil dette være hvis fargen som skal sparre ut er hvitt. Men også sortfargen kan være problematisk. Tommelfingerregelen der er at sort skal trykke over opp til en viss størrelse, og deretter sparre ut. Derfor bør man alltid sjekke filene visuelt før sending. Dette gjøres i Acrobat med verktøyet Overprint Preview.

Fargefeil

Vi skiller mellom to typer fargerom. Den første er der hvor det er et krav at elementer skal være i et gitt fargerom (typisk CMYK) og elemeneter leveres i RGB. Dette er enkelt å korrigere i PDF-oppsettet ditt. Det andre problemet er knyttet til bruk av feil ICC-profiler, for eksempel ved at du har brukt et bilde som er CMYKet for avis i en trykksak på bestrøket papir. Da vil bildet se helt annerledes ut enn forventet. I de fleste tilfeller vil det greieste derfor være å arbeide med bildene i RGB-fargerommet og konvertere til CMYK ved PDF-eksport.

Spotfarger

Spotfarger er farger som er definert slik at de skal trykkes i tillegg til de vanlige fire fargene. Det er viktig å bruke og definere disse riktig dersom du skal trykke i mer enn fire farger, eller trykke med en eller flere Pantone-farger uten bruk av standard firefargetrykk. Problemet oppstår der du har definert fargene som spotfarger og dokumentet skal trykkes i firefarge. Du vil da ofte kunne få problemer med disse fargene – spesielt hvis det også er brukt gjennomsiktighet på elementene.

Løsningen er å sjekke at alle farger er av rett type før du lager PDF-filen. Det vil du blant annet kunne se i fargepaletten i InDesign.

Boksfeil

Alle PDF-filer har flere usynlige bokser i filen. Boksene brukes til å fortelle andre programmer hva som er hva. Et vanlig eksempel er den såkalte CropBox, som blir satt inn i dokumentet dersom du beskjærer det i Acrobat.

Med profesjonelle programmer vil som regel boksene være korrekte, men enkelte programmer leverer feil boksstørrelser og definisjoner i PDF-filen. Dette skaper store problemer på trykkeriet og må korrigeres.

Sjekking

For å gardere seg mot feil i PDF-filer, er det viktig å kjøre en såkalt preflight på filene. Dette kan gjøres både med Acrobat Professional og med verktøy som Pitstop. Preflight bør gjøres både av avsender og mottaker av PDF-filene. Det er viktig å tilpasse preflightprofilene til dine behov. Palografen hjelper deg gjerne med dette.

Standarddefinisjonen

Standarden tar utgangspunkt i noen sentrale parametre for hvordan trykk gjennomføres. Først defineres det en serie trykkprosesser, hvorav arkoffset og heatset rotasjon er av spesiell interesse i Norge.

Innenfor de forskjellige prosessene er det definert noen forskjellige papirtyper med forskjellige egenskaper. I alt er det definert fem forskjellige papirtyper:

• Papirtype 1: Glatt bestrøket
• Papirtype 2: Matt bestrøket
• Papirtype 3: Glatt bestrøket, Lightweight
• Papirtype 4: Ubestrøket hvitt
• Papirtype 5: Ubestrøket gulaktig

Av disse fem papirtypene, brukes papirtype 1, 2 og 4 innen arkoffset mens papirtype 3 er beregnet på heatset rotasjon.

I motsetning til tradisjonell styrt offsettrykk, baserer vi oss ikke på optimale kontrastkurver i den enkelte maskin eller densitymålinger. I steden er det L*a*b-verdiene i heltonfargene som danner utgangspunktet for rett density i trykket. Standarden definerer gitte verdier for fulltonefeltene, samt for trappingfeltene (Rød, grønn og blå). Standarden definerer også en rekke forskjellige toneøkningskurver. I arkoffset baserer vi oss på 14% toneøkning i 50%-punktet på bestrøket papir, og 20% på ubestrøket papir.

Fordeler med standardisert trykk

Fordelene med standardisert trykk ligger først og fremst hos kundene. I tradisjonell fargestyring, vil hvert trykkeri operere med forskjellige ICC-profiler. Baserer vi oss på ISO-standarden, begrenser vi dette slik at kundene kan gjøre den samme reproen, ha det samme prøvetrykket og den samme kvalitetskontrollen uavhengig av hvilket trykkeri hun bruker. Men også i trykkeriet betyr standardisering bedre kvalitetssikring i og med at man har faste mål å arbeide mot på alle maskiner. I store deler av Europa er det nå et krav til trykkeriet at man skal kunne trykke etter ISO 12647-2. De som ikke er i stand til dette kan ikke levere inn anbud på de store jobbene. Vi trenger ikke se lenger enn til Danmark for å se betydningen av standardiseringen. I Danmark er 50% av trykksakomsetningen knyttet til trykkerier som trykker etter ISO 12647-2.