- Hva er egentlig vitsen med fargestyring? Vi er veldig fornøyd med fargene på trykksakene våre. Vi møter dette spørsmålet rett som det er, og har en liten forklaring.

Målet med fargestyring er at farger skal se like ut og være korrekte, uansett om du ser dem på skjerm, på en fargeutskrift eller på en trykksak. Dette er vidt forskjellige medier med svært forskjellige egenskaper, og problemet har egentlig vært der bestandig.

Litt historikk

Fargestyring som begrep ble etablert tidlig på 90-tallet da de ledende leverandørene av utstyr som viste farger slo seg sammen i det som heter ICC. Målet med konsortiet var å lage et system slik at farger vises likt uavhengig av hvilken enhet de vises på.

Før ICC kom på banen hadde vi riktignok endel systemer for å angi farge uavhengig av enhet, men vi manglet standardiserte verktøy for å endre farger fra en enhet til en annen. Det kan være så enkelt som at du ser denne websiden på to forskjellige skjermer og at fargene ofte vil være annerledes mellom skjermene siden de sjelden oppfører seg helt likt. I en moderne grafisk produksjon ønsker vi at fargene vi ser på skjermen skal være identiske med de vi får på en fargeskriver og i en trykksak. For hvordan skal vi ellers kunne korrigere bilder eller velge riktige farger til et profilprogram?

Med ICC kom det standarder for konvertering mellom forskjellige fargerom, og standarder for å beskrive forskjellige enheter. I dag er vi kommet så langt at de aller fleste enheter som viser farge kan bruke en ICC-profil. Spørsmålet er bare hvilken vi skal bruke.

ICC-profiler

Når du kjøper en skjerm eller skriver i dag, kommer denne som regel med en generisk ICC-profil. Leverandøren har målt forskjellige produkter av samme type og funnet frem til en gjennomsnittsprofil. Denne profilen er sjelden god nok til presist fargearbeid. For dette trenger man egne måleverktøy og programvare som lager en profil for akkurat din skjerm/datamaskin og akkurat din skriver med det papiret du skriver ut på. Det er vanlig å bruke verktøy som for eksempel XRites EyeOne Display 2 til å lage profiler for skjermer. Dette verktøyet er rimelig og enkelt i bruk. Siden skjermer endrer seg ganske hyppig, anbefaler vi å anskaffe slike verktøy selv, og ha gode rutiner for å kalibrere og profilere så ofte som nødvendig.

For profilering av skrivere eller prøvetrykkssystemer, brukes gjerne et spektrofotometer som XRites EyeOne, fortrinnsvis med en robot som EyeOne IO og programvare som ProfileMaker. Verktøy og programvare for dette er relativt kostbart, og man bruker ofte konsulenter som Palografen til dette arbeidet.

Trykkstandarder

For trykksaker var situasjonen frem til midten av 2000-tallet at hver enkelt trykkmaskin oppførte seg forskjellig. Det ble en håpløs oppgave for den som skulle lage repro å tilpasse dette til den enkelte trykkmaskin. I dag har vi standarder for hvordan dette gjøres. Dette gjør hverdagen vesentlig enklere for trykksakkjøpere, så sant trykkeriene følger standardene. Det er egne standarder for avis som riktignok kun gjelder i Norge, og egne standarder for øvrig offsettrykk både i ark og rotasjon.

Vi anbefaler at trykkeriene bruker disse standardene, og at trykksakkjøpere krever dette av sine trykkerier. Gevinsten er betydelig i forhold til forutsigbarhet og fargelikhet mellom enheter. I dag er det for eksempel tilnærmet umulig å produsere korrekte prøvetrykk for noe annet enn standardiserte trykkløsninger.

Vår rolle

I Palografen har vi jobbet med fargestyring i nærmere ti år. De siste fem årene har vi vært pådrivere for innføring av ISO 12647-2 i arkoffset og rotasjon. Arbeidet bærer frukter i og med at en rekke trykkerier nå trykker i forhold til disse standardene. Palografen er de som har lengst erfaring i Norge med å innføre ISO-standarden både hos trykkerier og trykksakkjøpere.