FOGRA har nylig lansert nok en standard for den grafiske bransjen. Process Standard Digital (PSD) skal gjøre det samme for de digitale trykksakprodusentene som PSO har gjort for de analoge. Spørsmålet er hvorvidt det er nødvendig?

Sentralt i PSO ligger ISO-standarden ISO 12647, som definerer både metoder og forventet resultat for trykksakproduksjon og prøvetrykk. Ifølge FOGRA er en sentral mangel at denne standarden definerer en rekke ting som er knyttet til analog produksjon. Rastertetthet og rastervinkler er bare to av disse. FOGRA arbeider derfor hardt for å etablere en egen standard for digital produksjon, ISO 15311. Denne standarden er ikke ferdig ennå, men skal etablere egne kvalitetskriterier for småformatproduksjon, storformatproduksjon og produksjon av RGB-originaler (med større gamut). ISO 15311 er enda ikke en ferdigstilt standard. Det er heller ikke ISO 12647-8 som FOGRA også har arbeidet hardt for. ISO 12647-8 er en standard for «validation print», en slags prøvetrykk som ikke er gode nok til å være prøvetrykk, og heller ikke legger kriterier for større produksjoner.

Den konkurrerende, sveitsiske, bransjeorganisasjonen Ugra mener på sin side at ISO 12647-2 er fullt dekkende også for digital produksjon, på samme måte som den dekker produksjon med CTP selv om den egentlig er laget for filmbasert produksjon.

Hvem har rett?

Begge parter har selvsagt rett på sin måte. Det er ingen tvil om at digitaltrykkerier kan sertifiseres i henhold til PSO av Ugra, og at de vil ha glede av å få den nødvendige strukturen på arbeidsflyten sin og å gjøre de samme kvalitetskriteriene gjeldende for digitalproduksjon som for analog produksjon. Samtidig er det helt korrekt at standardene er laget for tradisjonelt offsettrykk, og derfor ikke uten videre kan gjøres gjeldende for digitalproduksjon.

Vårt syn er at det vil være fornuftig å ha færrest mulig standarder å forholde seg til. For kundene vil det viktigste være å få en forutsigbar, rett kvalitet, uavhengig av hvordan produksjonen gjøres. Vi synes derfor ikke det skal være nødvendig med hverken egne ISO-standarder eller egne Process-standarder for digital produksjon så lenge de eksisterende standardene fortsatt holder. Det synes vi de gjør. Vår anbefaling til digitaltrykkerier er derfor å produsere i henhold til ISO 12647-2 og skaffe seg en PSO-sertifisering som viser at det er det de faktisk gjør.